Den østeriske ABC – Oppsparing og Forbruk

Når en hel sivilisasjon på en og samme tid rammes av en finansiell krise som den vi har gjennomlevd innenfor de seneste år, så gir det i aller høyeste grad anledning til spekulasjoner og teorier om økonomisk politikk og ikke minst finansielle kriser generelt. Man spør kanskje seg selv om ikke en slik økonomisk krise kunne være avverget eller kanskje i hvert fall forutsagt – det er slik sett bakgrunnen for denne artikkelen, for det er tilsynelatende tilfellet, hvis man anvender den såkalte «Austrian Business Cycle Theory».

Først og fremst bør teoriens elementer vel nok forklares ganske kort: Teorien er utviklet av Ludwig Von Mises og Friedrich August Von Hayek. Sistnevnte har i øvrig mottatt nobelprisen i økonomi, nettopp med bakgrunn i denne teorien. I korte trekk går det ut på at man kan forutsi en krise ved å se på den renten som utstedes av sentralbanken, hvis denne er for lav så vil man lure folk til å tro at oppsparingen er større og mer verdt enn den reelt er, fordi økonomien ikke er god, men kunstig oppbygget av lave renter. Denne troen vil senere føre til vågede feilinvesteringer som skaper kriser på lang sikt.

Med en lav rente blir det mer attraktivt å låne penger og etterspørsel og forbruket vil stige. Virksomheter vil foreta flere investeringer, også i ikke gode prosjekter, nettopp pga. den lave renten. Det vil hele tiden eksistere en forventning i samfunnet om at det vil bli brukt flere penger fordi man vil føle at graden av oppsparing er høy grunnet de mange pengene som er i omløp. I virkeligheten er oppsparingen dog neppe høy, men snarere et resultat av at sentralbanken har trykt flere penger.

Egentlig er teorien veldig simpel. Virksomheter vil investere mer i dårlige prosjekter og også verdiløse investeringer. På lang sikt har befolkningen ikke penger å bruke fordi de ikke har spart opp, men snarere brukt flere penger, hvilket har hevet inflasjonen. Dermed er investeringer foretatt på et uekte grunnlag om at økonomien var sunn og ville være sunn i fremtiden.

På et tidspunkt vil renten heves fra sentralbanken og borgerne vil spare opp og betale av på gjelden. Dette vil føre til lavere forbruk og mindre etterspørsel, hvilket i bunn og grunn skaper krisen.

Virker det?

Det fremlagte er i korte trekk forklaringen på teorien. I 1929 brukte Hayek nettopp denne teorien til å fremlegge at det ville komme en stor økonomisk krise. Som kjent fikk han også rett. Historien forteller dessuten at han selv trakk alle sine aksjer ut av bankene og dermed reddet seg selv. I nyere tid er den amerikanske økonom Peter Schiff kjent for å ha forutsett den økonomiske krisen på TV, nettopp med bakgrunn i denne teorien.

Ut fra disse erfaringene kan man godt si at teorien virker. Teorien gir også økonomisk mening, da man som de selv beskriver, oppbygger en kunstig økonomi som ikke er bygget på arbeid og oppsparing, men i stedet på lave renter og lånte penger. På et tidspunkt er det ikke lengere så attraktivt å låne og det vil få tingene til å falle sammen.

Folkene bak teorien mener at den grunnleggende feilen består i at man velger å styre pengemengden fra sentralbankens side. Når man påvirker pengemengden vil det alltid føre til en økt inflasjon, med mindre man øker incitamentet til oppsparing. Flere pengesedler i omløp vil øke forbruket og typisk minske oppsparingen, hvilket ikke på sikt gagner samfunnsøkonomien.

Med fordel kunne man fjerne sentralbankens rolle i forhold til utlånsrenten til bankene og la denne være 100 % bestemt av markedet. Slik ville renten alltid ligge på et naturlig nivå, hvor det gjerne skulle være likevekt mellom oppsparing og forbruk, så inflasjonen ikke løper løpsk og overoppheter økonomien.

Oppsparing er generelt nøkkelen til en sunn økonomi på lang sikt.

Robinson Crusoe

Man kan si at Robinson Crusoe nettopp er et eksempel på at man blir mer velhavende av oppsparing kontra forbruk. Crusoe ble ikke velhavende ved å forbruke sine materialer. Han ble velhavende ved å legge mat til side til når det var bruk for det og så han fikk overskudd senere til å bygge et fiskenett og det gjorde ham mer effektiv, så han senere kunne bygge et hus.

På den måten kan man si at man ikke skal frykte for et for lavt forbruk og forsøke å øke dette, da det naturlige og basale forbruket alltid vil være der. Derfor kan det skape kriser, når man for eksempel ved lav rente vil forsøke å få folk til å bruke flere penger – på lang sikt gagner det ikke økonomien. Det gjør oppsparing derimot og det er ikke incitament til oppsparing, når renten er for lav. Det gir incitament til forbruk og spekulasjon.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *