Økonomiske utfordringer ved for store generasjoner

Vi står som samfunn overfor noen store økonomiske utfordringer, når det dreier seg om å ha et velfungerende velferdssamfunn, hvor man som arbeidstager skal være med til å forsørge på de yngste og de eldste, slik at man kan bidra til felleskassen. For at det kan fungere i beste velgående, så skal arbeidsstyrken stemme overens med det antall folk som skal ha offentlig støtte og som skal leve av overførselsinnkomst og her begynner de første pannerynker å synes.

Det har lenge vært kjent at vi skal ha folk raskere gjennom utdanning, fordi vi har en stor generasjon som innenfor den kommende årrekke skal gå av med pensjon og derfra skal forsørges av den arbeidsstyrke som måtte være og den skal så raskt som mulig utvides, slik at vi som samfunn kan bære den tunge byrde det vil bli å ha mange eldre. Derfor forsøker man også fra politisk hold å presse alle de steder hvor man kan presse på, for å få de unge raskere gjennom utdannelsessystemet og ut på det arbeidsmarked som venter. Men går det så reelt sett ikke utover det faglige nivå? Hvis universitetene får vite at de skal slakke litt på kravene til eksamen, hvis støttekronene vil stige for antall ferdigutdannede, ja så må man jo anta at det blir enklere å få en gitt utdannelse.

For få barn fødes

En annen av de store utfordringer, som fra politisk hold kan være vanskelig å gjøre så mye med, utover at man kan se bekymret på fra sidelinjen: Det blir generelt sett født for få barn.

Sett på verdensplan peker det allikevel i retning av at vi omkring år 2100, vil være opp mod 11 milliarder mennesker på jorden, men i vår del av verden blir det født for få barn. Det skyldes i høy grad at mange velger å ferdiggjøre utdannelse først innen de tenker på barn og så blir man gjennomsnittlig eldre innen man får barn enn man gjorde tidligere.

Det gir en skjev fordeling i vår aldersfordeling og det er problematisk av samme årsak som det tidligere nevnte med at mange går av med pensjon og de skal forsørges av de unge. Derfor har vi også bruk for at det kommer minst like så mange til arbeidsmarkedet, som de som forlader arbeidsmarkedet. Det vil være negativt av mange ulike årsaker hvis vi får en negativ befolkningsvekst.

Men hva kan man fra politisk side gjøre? Ja, i første omgang betyr det at spesielt ytre kommuner opplever en stor nedgang i antall borgere, hvilket som kommune ikke er et sunt tegn, men man bør kikke på hvilke muligheter unge har for å få barn. Skal det være bedre pasningsmuligheder, større støtte til folk med lav innkomst som får barn, som f.eks. studenter.

Når man er student, kunne argumentet også være at man har mer tid til å passe sitt barn enn når man jobber på full tid. Selv om man ikke skal si det og det ikke bør være et tema, så kan det være slik at kvinner som kan si til en mulig arbeidsgiver, at de er ferdige med å få barn, kanskje har bedre muligheter for å få jobb, da arbeidsgiver så vet at det ikke skal være barsel, i hvert fall ikke med det første. Fra politisk hold forsøker man så vidt mulig å skru på de rette knapper, men i forhold til å få flere barn til å komme til verden, er det straks vanskeligere.

For et par generasjoner siden fikk man barn tidlig, det var normal kutyme. Kutymen i dag er at man er en del eldre, hvilket ut fra sunnhetsperspektiv også er en dårlig idé, da vår kropp egentlig er best egnet til å føde barn mens man er 20-25 år og ikke når man er 35. Økonomisk sett og ut fra samfunnets perspektiv skal vi ha født flere barn og kvinnene skal i gang tidligere, men de kvinnene skal også føle seg klare til å vareta oppgaven og der kan man ikke fra politisk side legge press på, da det er et individuelt valg og noe hvor det er mange følelser omkring. Vi får om noen år store utfordringer med å ha en arbeidsstyrke som skal betale mange skattekroner for at tingene skal kunne henge sammen. Samtidig med det, skal det også være incitament til å arbeide, slik at man ikke opplever så store skattebetalinger at det bedre kan betale seg å gå hjemme.

Derutover er det også proklamert et stort behov for å utdanne høykvalifisert arbeidskraft. Vi må overveie hvordan vi kan tiltrekke høykvalifisert arbeidskraft fra utlandet på spesielle skatteordninger. Derutover skal vi være gode til å holde på høyutdannet arbeidskraft fra vårt eget land.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *